Rapport: Snakk med meg

Flere unge tar kontakt med Ungdomstelefonen og innholdet i samtalene blir mer alvorlige. Frivillige hos oss rapporterer om at flere og flere har behov for å snakke om vanskelige temaer som seksuelle overgrep, selvmordstanker og mobbing. De fleste som trenger noen å snakke med, er under 18 år. 

Torsdag 8. september overleverte leder i Skeiv Ungdom, Jane-Victorius Bonsaksen, rapporten til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap)

Formålet med rapporten

Vaktene på Ungdomstelefonen har siden 2014 besvart et spørreskjema knyttet til hver enkelt samtale de mottar. Data fra disse spørreskjemaene er grunnlaget for denne rapporten og målet med analysen har vært å få en større innsikt i hvem som kontakter Ungdomstelefonen, hvordan tilbudet har utviklet seg over tid og hvilke temaer som særlig diskuteres av de som benytter seg av tilbudet.

Innsikten i rapporten kan brukes til å få bedre kjennskap om unge skeives behov og hvilken rolle Ungdomstelefonen kan spille i å møte disse behovene. Forskning på unge skeive i Norge er mangelfull og rapporten kan også brukes til å supplere eksisterende forskning og innsikter på feltet.

Nøkkeltall fra hele perioden

Frivillige i Ungdomstelefonen har siden 2014 gjennomført 11 949 samtaler med noen som trenger å snakke med noen andre om alt fra ensomhet, seksualitet, vold, sex, forelskelse og rus.
Totalt har Ungdomstelefonens samtaler vart i 198 981 minutter med unge mennesker de siste 9 årene.
Den gjennomsnittlige samtalen hos ungdomstelefonen er litt over et kvarter, nøyaktig 16,65 minutter. Den lengste samtalen er på over to timer, mens flere av samtalene er på bare noen få minutter.

Ungdomstelefonen i dag

8 av 10 som tar kontakt er under 18

Det er de aller yngste som bruker Ungdomstelefonen mest. 2 av 3 som har kontaktet Ungdomstelefonen er under 18 år, og i 2021 er tallet på 77%, eller 8 av 10 personer.

7% av samtalene handler om selvmord

Mange kontakter ungdomstelefonen for å snakke om de vanskelige temaene som seksuelle overgrep og mobbing. Antallet som vil snakke om psykisk helse er stigende og i 2021 handlet 7% av samtalene om selvmordstanker.

Vi vet for lite om skeive unge

Det er behov for mer forskning på skeive ungdommer. Forsking på hele gruppen viser at det er noen skjevfordelinger i denne gruppen, men vi vet lite om hva som kjennetegner unge skeives levekår og utfordringer.

Om Ungdomstelefonen

Ungdomstelefonen er Skeiv Ungdoms hjelpetjeneste på telefon, melding og chat. Vi startet som en ren telefontjeneste i 1997 og lå da under det som i dag heter FRI og med navnet “Homofiles Ungdomstelefon”. I dag er vi en del av Skeiv Ungdom, vi har endret navn til Ungdomstelefonen og er tilgjengelig på chat og melding i tillegg til telefon.

Vi er et anonymt lavterskeltilbud for unge som trenger å snakke med noen om følelser, seksualitet, kjønn, sex og alt som hører ungdomstiden til. Vi er et frivilligbasert likepersonstilbud. Det vil si at de som betjener tjenesten er der på frivillig basis og er unge skeive mellom 18 og 30 år. Disse prinsippene tror vi gjør noe med samtalene. Du vil møte noen lik deg selv som sitter der kun fordi de har lyst å hjelpe og fordi de har kjent på noen av de samme tingene.

Ungdomstelefonen har per i dag ca 20 aktive frivillige, der to og to er på vakt samtidig. Vi krever ingen forkunnskaper for å være frivillige hos oss, men vi krever at alle frivillige går gjennom et opplæringsløp der man får kunnskap om bl. a. minoritetsstress, kjønns- og seksualitetsmangfold, samtalemodell og hvordan snakke med noen med selvmordstanker.

Den nye rapporten “Snakk med meg” har analysert Ungdomstelefonens samtaler fra 2014 til 2021.