Kjønn

Kjønn er en sentral del av hvordan samfunnet er bygd opp. De to hovedkategoriene som brukes er gutt og jente, og du blir som oftest tildelt et av disse kjønnene i det samme du blir født. Disse to kategoriene forstås ofte som to motsetninger med ulike egenskaper og forventninger til hvordan vi skal være. Disse forventningene styrer gjerne hvordan du gjør ditt kjønn og hvordan du blir møtt i samfunnet av de rundt deg. De siste årene har det blitt mer forståelse i samfunnet vårt at kjønn er mer enn bare gutt og jente og at vi mennesker er en del av et større kjønnsmangfold. Kjønnsmangfold er alle måter folk gjør kjønn på og er sitt kjønn.

For å forstå begrepet kjønn bedre, deles det opp i fire ulike deler:

1) Kjønnsuttrykk

Kjønnsuttrykk blir brukt om de måtene vi uttrykker kjønn til omverdenen. Det kan være hvordan du beveger deg, hva slags klær du går med, hvor du har hår på kroppen, om du bruker sminke, ditt stemmeleie og andre ting. 

2) Kjønnsidentitet

Kjønnsidentitet er hvilket eller hvilke kjønn man føler seg som. Din oppfattelse av deg selv og ditt kjønn kaller vi kjønnsidentitet, og det er kun du, og ingen andre, som kan bestemme hva din kjønnsidentitet er. 

Det finnes mange ulike kjønnsidentiteter. Noen kan kjenne seg som kvinne, mann, begge deler, noe midt imellom eller noe utenfor disse to kategoriene. De fleste kjenner seg som mann eller kvinne, og opplever at kjønnet de ble tildelt ved fødsel stemmer for dem. Disse kalles cispersoner. 

Noen har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet de ble tildelt ved fødsel, disse kalles transkjønnet eller transpersoner. Hvis du ble tildelt kjønnet kvinne ved fødsel, men vet at du egentlig er en mann, så kan du velge å omtale deg som transmann. Det samme gjelder hvis du blir tildelt kjønnet mann ved fødsel, men vet at du er en kvinne. Da kan du velge å omtale deg som transkvinne. På medisinsk fagspråk så bruker man begrepet kjønnsinkongruens for å forklare det å ikke ha samsvar mellom sin kjønnsidentitet og kroppslige trekk. 

Hvis du føler du er begge deler, noe midt i mellom eller utenfor kategoriene kvinne og mann pleier man å bruke betegnelsen Ikke-binær. Dette er et fellesord som beskriver de av oss som faller utenfor to-kjønnsnormen hvor forventningen er at man må være enten mann eller kvinne. De av oss som er ikke-binære kan også anse seg som transpersoner og kan også ha tilstanden kjønnsinkongruens. 

3) Kroppslige trekk 

Det handler om hvordan kroppen vår ser ut utenpå og inni. For eksempel kromosomer, kjønnshormoner, kjønnsorgan og hårvekst. 

Ofte snakker man om at det finnes kun to kjønn, og dermed to type menneskekropper. Den ene kroppen har XX-kromosomer, eggstokker, klitoris og vagina, og det blir ansett som en kvinnekropp. Mens den andre kroppen består av  XY-kromosomer, penis, prostata og testikler, og dette blir ansett som en mannekropp. 

I virkeligheten finnes det et større mangfold av kropper. Videre er det ikke din kropp som avgjør hvilken kjønnsidentitet du har. 

Fellesbetegnelsen Interkjønn er eksempel på mennesker som har kropper som skiller seg fra de medisinske definisjonene av “mannskropper” og “kvinnekropper”. For eksempel et menneske som har XXY-kromosomer eller et menneske som blir født med både livmor og testikler. 

4) Juridisk kjønn

Det kjønnet man er registrert som i folkeregisteret, i personnummeret og i passet. I Norge er det foreløpig kun to juridiske kjønnskategorier; mann og kvinne.

I en rekke land som for eksempel India, Pakistan, Tyskland og Australia har de tre juridiske kjønnskategorier. 

Siden sommeren 2016 har transpersoner i Norge kunnet endre sitt juridiske kjønn uten å bli tvangskastrert av staten. Per januar 2022 har Norges likestillingsminister varslet at myndighetene utreder mulighet for å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. 

Har du spørsmål, følelser eller tanker knyttet til kjønn? Ta kontakt med Ungdomstelefonen! Vi vil gjerne lytte til deg og hjelpe deg.