Skeiv psykisk helse

Holdningene til skeive blir stadig mer positive. Forskningsrapporter viser til bedre levekår i dag enn for bare ti år siden. Det betyr likevel ikke at det å være skeiv i dag ikke byr på utfordringer. Mange i det skeive miljøet har levekårsutfordringer og sliter mer med psykisk uhelse, sammenliknet med resten av befolkningen. Det er viktig for oss å å understreke ut utfordringer unge skeive kjenner på i dag ikke er deres «feil», men kan forklares av hvordan samfunnet er bygd opp. Under kommer vi med noen forklaringer.

Å bryte med normer for kjønn og seksualitet

Det å bryte med samfunnets forventning om å være hetero (heteronormen), kan gi en følelse av å ikke passe inn. Samfunnets forventning om å identifisere seg med det kjønnet man ble tildelt ved fødsel (cisnormen), kan gi en følelse av annerledeshet. Særlig vanskelig er det å være ung og skeiv. I tillegg til vanskene det er med å finne seg selv i utgangspunktet, stiller man som skeiv ekstra spørsmål ved identiteten og seksualiteten sin. Mange sliter med å akseptere seg selv og synes det er belastende å holde deler av seg selv skjult for dem de er glad i. Andre igjen er oppriktig redde for å ikke bli akseptert av de rundt seg.

Minoritetsstress

Minoritetsstress er en ekstra belastning vi føler fordi vi tilhører en minoritet. De av oss som tilhører en minoritet, kan ofte oppleve stress fordi vi skiller oss ut fra normen. Vi lever i et samfunn som har sterke forventninger til at vi skal være heterofile cispersoner, og det å være skeiv og/eller trans vil da føles som å være del av en minoritet. Vi kan dermed oppleve en følelse av psykisk stress fordi vi ikke ser eller finner mennesker som ligner på oss selv, eller som vi ikke føler fellesskap med. Vi kan utvikle minoritetsstress på grunn av opplevd diskriminering, mobbing, utenforskap, ensomhet, fordommer, stigmatisering og skam, internalisert skeivfobi og følelsen av annerledeshet. Minoritetsstress kan også komme av å se andre som oss selv bli utsatt for hatefulle ting. For eksempel å se to menn som holder hender på gata blir ropt etter.

Internalisert skeivfobi = Skeivfobi, eller for eksempel homofobi, er frykt for skeive og homoseksualitet, som kan komme til uttrykk i fordommer og aggressivitet. Personer som selv er skeive, kan ha internalisert samfunnets skeivfobe/homofobe holdninger, som har blitt til en frykt eller avsky for sin egen og andres seksuelle orientering.

Cisperson = En person som identifiserer seg med det kjønnet vedkommende fikk tildelt ved fødsel. For eksempel en person som har penis og som ble tildelt kjønnet gutt ved fødsel, og som ser på seg selv som gutt. Cis er latin for «på samme side». Det er en sterk forventning i samfunnet om at man skal være cisperson.

Trans = Paraplybetegnelse for personer som helt eller delvis identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet de ble tildelt ved fødsel. Transpersoner kan ha mange forskjellige kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Man kan identifisere seg som kvinne eller mann, veksle mellom ulike kjønn, identifisere seg et sted midt i mellom mann og kvinne, eller som et kjønn helt utenfor tokjønnsnormen.

Åpenhet

Å holde sin skeive identitet skjult gir både mellommenneskelige og psykiske utfordringer. Det er mange av oss som frykter negative reaksjoner ved å stå fram og det er fremdeles noen som opplever det. Men belastningen det er ved å skjule sin identitet er ofte større enn kostnaden av å stå frem. Skeive som skjuler sin identitet på jobb, skolen og i familien har dårligere psykisk og fysisk helse. Den viser også at skeive som skjuler sin identitet trives dårligere på jobben og i skolen.

Mange transpersoner opplever puberteten som svært vanskelig. Mange føler at man må skjule sin kjønnsidentitet for å beskytte seg selv fra mobbing og trakassering, og kjenner på trange rammer fordi det forventes at man skal leve opp til tokjønnsmodellen, mann/kvinne. 

Å snakke med noen – det hjelper

For mange av oss kan det hjelpe å bare snakke med noen av sine nærmeste om det som er vanskelig. For eksempel venner vi stoler på, søsken eller foreldre og foresatte. For andre kan det være at man trenger mer profesjonell hjelp. Vi kan for eksempel snakke med en lærer, rådgiver, helsesykepleier, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Alt helsepersonell i Norge har taushetsplikt, og det har læreren din også. 

Trenger du å snakke om noe du opplever som vanskelig kan du ringe eller skrive til Ungdomstelefonen. Mange opplever at ting blir lettere når de får satt ord på ting og bli lyttet til. Ofte kan man føle at de rundt seg kanskje ikke forstår akkurat hvordan du har det som skeiv. Da kan det være fint å snakke med noen i Ungdomstelefonen som kanskje har stått i noe lignende og funnet sine løsninger på ting.

Kilder