Gå til innholdet

Skeiv psykisk helse

Holdningene til skeive blir stadig mer positive. Forskningsrapporter viser til bedre levekår i dag enn for bare ti år siden. Det betyr likevel ikke at det å være skeiv i dag ikke byr på utfordringer. Det å bryte med samfunnets forventning om å være hetero (heteronormen), kan gi en følelse av å ikke passe inn. Samfunnets forventning om å identifisere deg med det kjønnet du ble tildelt ved fødsel (cis-normen), kan gi en følelse av annerledeshet. Særlig vanskelig er det å være ung og skeiv. Det kan være vanskelig å vite hvem man er og hvem man liker. Det kan være vanskelig å akseptere seg selv og å stå i krysningspunktet mellom å leve skjult og å leve åpent. Skeive har dårligere livskvalitet sammenlignet med resten av befolkningen (Livskvalitetundersøkelsen 2020). 

 

Minoritetsstress

Minoritetsstress er en tilleggsbelastning i form av langvarig stress. Stress i form av å oppleve fordomsfulle og stigmatiserende holdninger fordi man er en minoritet. Skeive personer er en minoritet fordi det er færre som er skeive enn de som ikke er det. Denne påkjenningen kan komme fra alt fra små bemerkninger og kommentarer. Til mobbing, ensomhet og en generell følelse av å være utenfor. Når minoritetspersoner ofte blir møtt med negative holdninger, kan det gjør at man utvikler minoritetsstress. Minoritetsstress kan også oppstå dersom sider ved ens identitet blir oversett eller usynliggjort. For eksempel kan noen oppleve at deres kjønnsidentitet blir usynliggjort av folk de bryr seg om. 

Minoritetsstress er ikke alltid synlig for den som opplever det, eller for dem rundt. Det kan handle om å få, eller forvente å få, negative tilbakemeldinger fra andre. Men det kan også handle om vonde følelser knyttet til hvordan man ser på sin egen identitet som minoritet. Skam er ofte en fremtredende følelse.

For skeive kan minoritetsstress knyttes opp mot minst fire ulike fenomener: 

  1. Internalisert homofobi og transfobi. Det vil si at man tar inn over seg andres negative holdninger til lhbti-personer. Det fører til at man sliter med å godta sin annerledeshet. Det kan føre til at man misliker og hater sine homofile følelser eller sin kjønnstilhørighet.
  2. Erfaringer med å «komme ut»
  3. Egne negative erfaringer med å være en del av en minoritet (hatefulle ytringer, krenkelser og vold)
  4. Andres negative erfaringer med å være en del av en minoritet

Hvordan minoritetsstress påvirker en ung skeiv sitt liv er tett knyttet sammen med den enkeltes ressurser, selvforståelse og mestringsstrategier. 

Stress i riktige mengder er bra for oss, og er ment for at kroppen skal bli aktivert til å takle farer. Mye stress over lang tid kan derimot føre til helseproblemer. Immunforsvaret vårt blir dårligere og vi kan utvikle angst og depresjon. 

Se mer i Skeiv Ungdoms digitale brosjyre Et skeivt blikk på rus og psykisk helse

 

Åpenhet 

Å holde sin skeive identitet skjult gir både mellommenneskelige og psykiske utfordringer. Det er mange som frykter negative reaksjoner ved å stå fram og det er fremdeles noen som opplever det. Men belastningen det er ved å skjule sin identitet er ofte større enn kostnaden av å stå fram. Skeive som skjuler sin identitet på jobb, skolen og i familien har dårligere psykisk og fysisk helse. Den viser også at skeive som skjuler sin identitet trives dårligere på jobben og i skolen (bufdir.no/lhbt/åpenhet). 

«Homo» er et vanlig skjellsord i skolen (https://bufdir.no/lhbt). Mobbing gjør det vanskelig for skeive å være åpne om sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet. Homofile gutter og transpersoner er særlig utsatt for mobbing. Forskning viser at depresjonssymptomer oppstår som en konsekvens av mobbing (kilde).

Mange transpersoner opplever puberteten som svært vanskelig. At de må skjule sin kjønnsidentitet for å beskytte seg selv fra mobbing og trakassering. Trange rammer fordi det forventes at man skal leve opp til tokjønnsmodellen. Eller fordi vanskelige spørsmål om egen identitet melder seg med full styrke. Det er ingen tall eller informasjon om hvordan interkjønnpersoner opplever skole og utdanning.

 

Å snakke med noen – det hjelper

For noen kan det hjelpe å bare snakke med noen av sine nærmeste om det som er vanskelig. For eksempel venner du stoler på, søsken eller foreldre. For andre kan det være at man trenger mer profesjonell hjelp. Man kan for eksempel snakke med en lærer, rådgiver, helsesykepleier, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Alt helsepersonell i Norge har taushetsplikt, og det har læreren din også. 

Trenger du å snakke om noe du opplever som vanskelig kan du ringe eller skrive til Ungdomstelefonen. Mange opplever at ting blir lettere når de får satt ord på ting og bli lyttet til. Det kan være vanskelig å snakke om tankene og følelsene sine, men det kan også være veldig godt å dele det med noen. Ofte kan man føle at de rundt seg kanskje ikke forstår akkurat hvordan du har det som skeiv. Da kan det være fint å snakke med noen i Ungdomstelefonen som kanskje har stått i noe lignende og funnet sine løsninger på ting.